Ferieforviklinger. Fra kos til katastrofe.

Foto: Familietur av Roderick Eime - https://www.flickr.com/photos/rodeime. CC-BY.

Det går så altfor fort. Fra høye forventninger og til veldig dårlig stemning. Ferier er ikke alltid det som får frem det best i oss.

Skrevet av Frøydis Lilledalen, psykolog og samlivsterapeut. 

Ferie er for ganske mange katastrofetid. Delvis for familien, men kanskje aller mest for forholdet. Selv om ikke alle de fortflyvende ukene er totalt katastrofe hele tiden, er de en påkjenning for en hel del. August/september er høysesong for familievernkontorene. Fortvilede par med forhold som så vidt overlevde (eller ikke overlevde) ferien står i telefonkø og ber om akutthjelp.

Hvorfor er det sånn? Hva er det med ferier som bringer frem det verste i det som skulle vært den beste versjonen av «oss»?

Det er selvsagt ikke et entydig allmenngyldig svar på dette. Likevel er det mange fellestrekk ved de som slukøret stabber over familiekontorets dørterskel sensommers, med sine havarerte eller nesten havarerte relasjoner.

For småbarnsfamilier er selvsagt ett av svarene på utmattelsen alle de rutinebrudd ferien er full av. Nye og gjerne sene leggetider fører til mer sutrete barn med lavere frustrasjonsterskel.

Nye senger og kanskje senger på samme rom, byr ikke bare på forstyrrelser gjennom natten, men også på tidlige oppvåkninger.

Lite søvn påvirker både små og store medlemmer av større og mindre familier. I tillegg kommer feriemager, harde eller løse, forårsaket av ny type måltider til nye tider.

De forbanna forventningene….

Også er de forbanna forventningene. Om at ferien i år skulle bli så deilig. Om at den solen som alltid skinner på sosiale medier skulle stråle også på ditt parforhold og på dine unger denne sommeren. Om at dette imaginære havet av tid skulle by på avslapning, opplevelser, fellestid, opplading, lek, tilknytning, gode samtaler og massevis av spennende sex.

Eller i hvert fall ett og annet samleie. Som viste seg aldri å se dagens lys. Eller nattens mørke, for den saks skyld.

Ikke sjelden har man imidlertid glemt å dele forventningene med hverandre. Og ikke sjelden spriker de ganske mye når man går dem etter i sømmene.

Den ene (ofte hun) har gjerne sett for seg felles opplevelser, dype samtaler, bekreftelse på den samhørigheten de begge håper er der, men aldri helt rekker å kjenne på i hverdagens kjas og mas.

Den andre (ofte han) har gjerne sett for seg å kunne kjenne på litt etterlengtet fri. Til å sitte med en bok på stranda. Følge med på Tour de France mens ungene klarer seg selv. Surfe litt på nettet eller på havet, og kjenne på den roen som aldri rekker å etablere seg året som ellers er fylt opp av krav.

Så hva gjør man?

Forventningsavklaring kan være til hjelp. Ta en prat enten før eller i ferien om «Hva skal til for at dette blir en bra ferie for deg»? «Hva trenger du av meg for å føle at disse ukene gjør godt»? «Hva ser du for deg, hva lengter du etter»? Når forventningene er kartlagt, legg deg i selen for å være på tilbudssiden for partneren din. En fornøyd partner er ofte en rausere partner.

Ta inn partnerens ønsker, lytt og let sammen om det er mulig å gjøre konstruktive justeringer. Selv om forventningene kan sprike vil ofte begge ha en lengsel etter å kjenne følelsen av at «vi står sammen i dette. Rain or shine». Hvis man avspiser hverandre med tause anklager eller krasse kommentarer vil distansen øke, og de gode øyeblikkene som helt sikkert er der innimellom, blir vanskeligere å få øye på.

Forventningsreduksjon?

Med fare for å virke pessimistisk, tror jeg også at forventningsreduksjon kan komme til nytte.

Ukene flyr fort. Det er ikke plass til at alt det man har savnet eller manglet i løpet av året skal kunne fylles opp, lades og tilfredsstilles i løpet av noen få uker sommer. (En forventningsavklaring kan også komme til nytte når man er tilbake fra ferien.

Vet man litt mer om hva partneren savner og trenger, vil det være lettere å få øye på og legge til rette for dette også på en og annen tirsdag).

Styr unna de fellene man ofte tråkker i når man føler seg overkjørt eller avvist. Hvis ferien ender opp langt unna det man hadde håpet er det lett å legge skylda på den som står en nærmest. Partneren.

Om sola har glimtet med sitt fravær og kveldene verken har bydd på sex eller samtaler, prøv å unngå å behandle partneren som eneste årsak. Og dersom partneren kommer med et hjertesukk, ligg unna reaksjoner som bare forverrer elendigheten. Kritikk som forsvar, forakt eller en mur av utilgjengelig taushet vil bare øke avstanden mellom dere.

Vis takknemlighet over de små ting. Selv om verken stedet, maten, barna eller partneren er akkurat slik du forestilte deg, prøv å lete etter de tingene som er godt eller gjør godt. Verdsettelse øker selvfølelsen og en trygg partner er ofte mer på tilbudssiden enn en utrygg.

Hvis dere har anledning, prøv gjerne å få en kveld eller to med tid for bare dere. Parforholdet trenger pleie utover det å være en familie. Prøv også å legge inn pauser. Ikke la ferien bli en variant av hverdag med tett program og planer som følges.

Både store og små har godt av å sakke ned tempoet, falle til ro i både kropp og sinn. Finn gjerne ordninger med skjermfri, øk sjansen for å få med dere øyeblikk med felles fokus og delt oppmerksomhet. Det skaper tilknytning både mellom barn og voksne og i parforholdet.

Er dere blant dem som går nyforelsket gjennom en ganske skyfri sommer; nyt det til fulle. Er du derimot blant dem dårlige været forfølger både ute og innendørs, pust med magen om du kan, og husk – det kommer alltid en høst.

Kanskje du vil lese

  • Tenk intensjon, før du prøver kommunikasjon! All kommunikasjon blir så mye enklere, hvis vi tenker mer på intensjonen først. Kaja Flatøy gir deg tips for å slippe kommunikasjonskrasj. 
  • Snurt og fornærmet? Kanskje helt uten grunn, skriver Kaja Flatøy. https://www.losol.no/kommunikasjon/tenk-intensjon-for-du-prover-kommunikasjon/

Legg inn en kommentar