Se Per Fugelli oppsummere den siste dansen

Det er bare en måte å finne ut av hva som kommer etter livet, sier Per Fugelli.

 

Hva kommer det av at vi tåler døden så dårlig i det moderne livet? Hvorfor gjemmer vi den bort? Spør Per Fugelli i denne dokumentaren som ble lagd for noen år siden med støtte fra Kreftforeningen.

– Nettopp det at livet er begrenset, gir livet den energi, vitalitet og potens som gjør at vi elsker det — og gjerne vil være i det.

I dokumentaren snakker han om frykten for lidelsen, det som skal skje med kroppen din, det som skal skje med sinnet, og sjelefreden.

Lærte om døden på Røst

Per Fugelli begynt som lege på Røst, helt fersk og 27 år gammel. Noe av det første han lærte på Røst var å godta døden.

– Fordi de bor ute i havet, og fordi de i tusen år har lært – de har en slags ydmykhet i forhold til at døden er her, den kan ramme når som helst og hvem som helst. Det gir en slags vaksine mot å innbille seg udødelighet som vi andre driver med.

Et langt legeliv senere oppsummerer han det slik:

– Godta at døden kommer, og gjøre den siste delen av livet så rik på livskvalitet og gjerne nær sagt dødskvalitet og verdighet som overhodet mulig.

Sløyfen, en mestringsknute

Fugelli mener selv at han er en elendig håndverker. Han mener det eneste han får til er å knyte sløyfen sin. Sløyfen

– Gudene skal vite at det ikke er lett. Men å starte dagen hver dag, gjennom snart 70 år, med å knyte sløyfe, det gir meg følelsen av å få til noe, mestre med egne hender.

Lei av engangslegene

32 leger behandlet Fugelli det første året etter han fikk diagnosen.

– Når du blir alvorlig syk, da blir du grunnleggende redd, og du lengter da etter trygghet. Og hvis du da kommer inn i et system, der du opplever en Kafka-aktig stemning – det er ikke et menneske som kan være her og forvalte deg. Men det er bare bit for bit, så smitter det inn på deg, og du blir bare enda reddere, sier Fugelli.

– Det nærmer seg et overgrep at vi har latt sykehuset bli medisinsk-tekniske fabrikker.

Les også

Legg inn en kommentar