Hvordan gi personer med alkoholavhengighet bedre helsehjelp?

Mange med et skadelig forbruk av alkohol har flere problemer enn alkoholen. De har mange flere sykdommer enn den øvrige befolkningen, likevel bruker de helsevesenet lite. Hvordan kan vi hjelpe dem bedre i primærhelsetjenesten?

Spesialist i samfunnsmedisin Erling Dalen har sammen med Jostein Holmen og Hans M. Nordahl gjort en grundig kartlegging av den somatiske helsetilstanden til 155 pasienter ved Ruspoliklinikken ved Sykehuset Levanger. Gjennomsnittsalderen var 41 år, de fleste var menn og for de fleste var alkohol det foretrukne rusmidlet. Bare fire av de 155 pasientene var somatisk helt friske. Hos de 151 andre fant legene 765 diagnoser. Studien er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Mange sykdommer, lite hos legen

– Vi gjorde somatisk undersøkelse av 155 pasienter ved ruspoliklinikken. Litt over halvparten brukte alkohol som eneste rusmiddel (79 pasienter). 49 av de øvrige brukte alkohol som ett av flere rusmidler, så alkohol var det desidert hyppigst brukte rusmiddel i vår undersøkelse. Noen brukte bare cannabis, amfetamin eller benzo-stoffer, og mange brukte flere stoffer selv om de gjerne hadde foretrukne stoffer, forteller Erling Dalen. Undersøkelsen fant at i snitt hadde pasientene over fire somatiske sykdomsdiagnoser og knapt en symptomdiagnose i gjennomsnitt for hver pasient (etter ICPC-2). De hyppigst forekommende sykdommene var innen fordøyelsessystemet, endokrine/ metabolske/ernæringssystemene, hjerte-karsystemet og i luftveier. Mange av diagnosene var ubehandlet eller ufullstendig behandlet uten at dette ble nærmere undersøkt.

– Vi fant mye tannsykdommer, sykelig overvekt, forhøyet blodtrykk og redusert syn. Av alvorligere diagnoser hadde ni pasienter sukkersyke, åtte var smittebærere av hepatitt C-virus, det ble funnet kronisk betennelse i tarm, nyresvikt, leversvikt og kreft. Det ble utført ekkokardiografisk undersøkelse av 107 pasienter og funnet hjertesykdom hos nesten en tredel av dem, sier Dalen

Mange har lite kontakt med fastlegen

– Tre av fem pasienter oppga å ha god eller akseptabel kontakt med fastlegen. De resterende oppga enten dårlig kontakt, manglende kontakt, ville ikke svare på spørsmålet eller hadde nettopp skiftet fastlege. Pasientene var orientert om at epikrise (resyme) fra undersøkelsen ville bli sendt til fastlegen.

“De fleste fastlegene gjør en god jobb ift. ruspasientene, men en for stor andel føler seg likevel for dårlig sett og ivaretatt av fastlegen. ” – Erling Dalen, samfunnsmedisiner

For mange av ruspasientene sliter for mye med både psykiske – og somatiske sykdommer i tillegg til rusplagene. Bare fire av de 155 undersøkte pasientene mente at de var somatisk friske, der en heller ikke fant sykdom. De øvrige hadde mellom en og 12 somatiske sykdommer hver.

Hvordan bli bedre

– Sentrale elementer er tidsbruk, grundige undersøkelser og samarbeid med andre innen tjenesteapparatet. Vi mener disse pasientene bør prioriteres. Det bør settes av god tid til skikkelige anamneser og undersøkelser både somatisk, psykisk og rusmessig. Mange har i tillegg behov for ansvarsgrupper. De må i tillegg følges opp med gjentatte kontroller. Disse pasientene krever som alle andre pasienter å bli tatt på alvor, sier Dalen.

I tillegg til at fastlegene kan bli bedre, så mener han at også spesialisthelsetjenesen kan bidra mer.

– Vi anbefaler at alle pasienter som henvises til ruspoliklinikken blir somatisk undersøkt ved behandlingsstart. Funn og påstartet eller anbefalt behandling må meddeles fastlegen, som må ha og skal ha oppfølgingsansvaret, mener Dalen.

Utfordringer

– Fastlegeordningen er en god mulighet for disse pasientene. Disse pasientene er også på «listen». De har større og mer sammensatte behov enn de fleste. Mange trenger at både ektefelle, barn, barnevern, evt. arbeidsgiver og NAV trekkes inn for å komme til gode resultat til alles beste. Dalen forteller at det kan være noen utfordringer med rusbrukene på «listen». Redusert betalingsevne, uro på venterom og kontor, mas om vanedannende tabletter, manglende oppmøte til avtalte timer og oppmøte utenom timene. Noen av disse utfordringene må tas opp direkte med pasienten, mens andre tas opp i samarbeidsmøter. Det kan avtales bistand til henting og bringing og til betaling for tjenestene. Videre kan uro og utidig oppmøte kan også være tema i samarbeidsmøter.

Hva bør fastlegene se etter?

Ruspasientene sliter som nevnt med mye sykdom, både somatisk, psykisk og rusmessig. Det finnes gode spørreskjema som kan benyttes ved fastlegekontoret for kartlegging av rusbruk (Audit og Dudit) og for screening av psykiske lidelser (Spifa). For somatisk kartlegging er som nevnt grundig anamnese og – undersøkelse nødvendig som basis for all behandling. Men å finne sykdom og følge opp behandling krever bruk av mye tid.

Legg inn en kommentar